Norsk utenrikspolitikk

Norge kan trygt sies å være fullstendig avhengig av sine utenrikspolitiske forhold for å vedlikeholde og endatil utvikle dagens samfunn, enten det gjelder teknologi, kultur, økonomi eller politikk. På grunn av dette er utenrikspolitikken særdeles viktig i fremtiden, med tanke på stabilitet og progress både i det europeiske samfunnet og i resten av verden.

Denne høsten får den blå-blå regjeringen endelig legge frem sitt egetutviklede statsbudsjett, og får dermed sin første sjanse til å påvirke utenrikspolitikken på en reell måte. Blant annet ligger det i kortene, presentert av utenriksminister Børge Brende (H), at det blir endringer i bistanden Norge gir til andre land. Det snakkes altså om en sentralisering av midlene, og dermed en nedskjæring i antall mottakere. De eneste ledetrådene er at det fortsatt skal være et sterkt fokus på helse, menneskerettigheter, demokrati og utdanning. Andre satningsområder meldes å være utvikling av fornybar energi og bekjempelse av korrupsjon.

Da verden generelt og Europa spesielt går mulige store politiske endringer i møte, vil nok fokus også holdes på å balansere de ulike maktpersoner og -nasjoner i forhold til hverandre. Natos arbeid for maktbalanse blir støttet som aldri før fra Norges side. Og med tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i generalsekretærens sete i Nato, samt Torbjørn Jagland i tilsvarende posisjon i Europarådet er Norge sterkt presentert i fremtidens internasjonale forhandlinger, vurderinger og handlinger. Dette gjør at Norges utenrikspolitikk blir utrolig viktig fremover, samtidig som man nok kan tenke at den også blir noe begrenset eller styrt av omstendighetene; med norske eks-politikeres overrepresentasjon i store, maktgivende organer.

Norske lover vedrørende pengespill

Den strenge reguleringen av pengespill i Norge baserer seg på vår sosialøkonomiske struktur. De instansene som lovlig kan drive med pengespill – spill mot innsats – i Norge er få, og strengt kontrollerte organer. De tre vi snakker om er Norsk Rikstoto, Norske Spill og Norsk Tipping, Overskudd fra Norsk Rikstoto går tilbake til hestesportens velferd og til å styrke norsk hesteavl. Det overskuddet Norsk Tipping sitter igjen med går til kultur og idrett.

De tre aktørene nevnt ovenfor, som har fått tillatelse til å prøve ut pengespill på Internett, er alle sammenslutninger av diverse samfunnsnyttige og humanitøre organisasjoner, og er dermed ikke private selskaper som kan fylle egne lommer med overskuddet. Begrensede tillatelser kan gis, men kun dersom formålet er samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner og formål. Norsk Tippings overskudd går for eksempel uavkortet til idrettsformål, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner samt kultur, etter en forbestemt fordelingsnøkkel.

Ett av de mest populære spillselskapene i Norge er nettkasinoet Betsafe, spesielt for kasinospill. Her finner man et regelsett som er tilpasset norske lover. Man må være 18 år for å spille; dersom man får en overføring til sin spillerkonto som helt klart er feil utbetalt, er det ikke fritt frem for spilleren å bruke disse pengene bare fordi de står på konto; nettkasinoet kan kreve fremvisning av gyldigß dokumentasjon (pass, førerkort, nasjonalt ID-kort) før utbetaling ved uttak. Ett av de viktigste vilkårene som man finner her er kanskje at kontoen inaktiveres etter 12 måneders manglende innlogging, og fra måneden etter inaktivering påløper et administreringstiltak.

De norske spillovene er omfattende, men kan likevel kortfattes til et korrekt og enklere format. Dersom spillet er registrert og drives fra EU eller nordiske land, er det grei skuring. Man følger de europeiske regler og lover, og man er sikret en rettferdig, lovlydig behandling av spillere som bruker deres tjenester. Gevinstene er ikke skattepliktige innen EU og EØS dersom de spillene man vinner på finnes i lignende utgaver av spill som tilbys lovlig i Norge. Dersom gevinstene vinnes utenfor denne juridiske sonen, vil alle enkeltgevinster fra 10.000 og oppover 100% skattepliktige, på samme skattenivå som skattbar inntekt.

Godt likte norske politikere

Nå er det jo slik at politikere sjelden er populære i lengre tid, da de er mer som døgnfluer å regne i vår hurtiggående hverdag. For eksempel kan man nesten alltid stole på at politikere i opposisjon er mer populære enn de som sitter i regjering. De gir jo gjerne ut store løfter i øst og vest i opposisjon, men disse endrer seg ofte ganske heftig ved valgtid.

Statsminister Erna Solberg (H) samt finansminister Siv Jensen (FrP) har blitt mer populære siden de kom i regjering, noe som gjenspeiler at folket valgte de politikerne som de liker best. Som partier i opposisjon hadde de fokus på å vise alt som regjeringen gjorde «feil» og som både burde og kunne vært gjort på annet vis. Når man sitter i regjering er jo ikke dette deres rolle lenger.

Alle kjenner nok til Trine Skrei Grande (V), leder for V og en stødig samarbeidspartner for en annen av Venstres folkefavoritter: Odd Einar Dørum. Begge to har fått mye ros i det offentlige rom, og ser ut til å ha grepet fatt i nordmenns oppmerksomhet på en positiv måte. Ett av de mindre kjente polikernes navn er Karin Andersen fra SV, ironisk nok, i og med at hun blant annet er en sterk, langvarig forkjemper for fattige, har ikke hennes opptredener i media gjort henne spesielt sentral i politikkens søkelys.

Som så mange andre kunnskapsministre har også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fått mye pepper fra både folkeopinionen og politiske eksperter. Hans avslappede, kraftfulle måte å møte politiske motstandere og utfordringer på, gjør ham godt likt. Noen sier hans kunnskapsnivå, antydningen av arroganse og evne til å ta en debatt når som helst er hans store styrker, og gir ham et fortrinn hos det norske folk – han er rett og slett populær!

Politiske partier i Norge

Som et relativt nytt fritt og utvilsomt rikt, demokratisk land, er Norge ett av de landene der ytringsfrihet står veldig sterkt. Det betyr at dersom du står registrert i Partiregisteret og kan samle inn tilstrekkelig mange underskrifter, kan du danne ditt eget politiske parti! Kravet er rett og slett at man har 5.000 underskrifter og samtidig sender inn informasjon vedrørende stiftelsen av partiet, hvilke bestemmelser som benyttes innad i partiet ved valg av hovedstyre samt partistyrets medlemmer. Enkelt som fot i hose!

Nordmenn er eksperter på å klage på politikere – men slik er det nok i de fleste land. Vi ønsker at et annet parti, som vi tror kan gjøre en bedre jobb i regjering, skal ta over regjeringsmakten. Og når de gjør det, blir kanskje ikke endringen så stor som vi hadde forventet oss. Norges land er en stor, tungrodd skute, som det nok tar tid å gjøre helomvending med.

Ett eksempel på dette er da Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) ble valgt høsten 2013, etter to perioder med Ap i teten og Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) som sidestøtter. Den forrige regjeringen ble regnet som rimelig venstreorienter, men Sp ga litt balanse mot sentrum. Problemet med en slik sammensetning er de store avstandene mellom partienes ulike valgprogrammer – alt blir et kompromiss eller en ignorering av andres ønsker. Den nye regjeringen med H og FrP i spissen, og stort sett som eneveldende innen vedtak da de ikke behøver å inngå koalisjon med andre partier pga deres betydelige størrelse samlet sett, ligger godt ute til høyresiden. Balanse kan man likevel finne gjennom at H er ganske så konservativt å regne, mens FrP er sett på som et parti med mer radikale meninger og idéer.

Andre politiske partier man finner er Venstre (V), Rødt, Miljøpartiet de grønne, Kristelig Folkeparti (KrF), Kystpartiet (KP), samt en rekke mindre, nyere partier.